Artskunnskap er mer enn å kjenne igjen et bilde. I samling 5 trener du på kjennetegn, levevis og forvekslingsarter, slik at du kan artsbestemme sikkert før du tar en beslutning i felt.
Norge har fire viltlevende hjortevilt: elg, hjort, rådyr og villrein. Å skille dem trygt er noe av det viktigste på prøven – her tar vi de tre du møter oftest, pluss villreinen.
Elgen er Norges – og verdens – største hjortevilt. Den er mørk og høyreist, med tydelig manke (skulderpukkel), lang, kraftig mule og en hengende «hakelapp». Oksen har et bredt, skovlformet gevir. Elgen lever i skog over store deler av landet.
Rådyret er vårt minste hjortevilt – spinkelt og rådyrbrunt, med et tydelig hvitt speil bak. Bukken har et lite, knapt gevir med få takker. Rådyret er vanlig i hele landet, ofte nær kulturlandskap og skogkanter.
Hjorten (kronhjort) er mellomstor, med rødbrun sommerdrakt og et stort, greinet gevir hos hannen – ikke skovlformet som elgen. Den fjerde arten, villreinen, lever på åpne fjellområder og er den eneste der både bukk og simle bærer gevir.
Pensumreferanse: 5.1
Småvilt er de mindre jaktbare artene – som hare, ryper og en del fugl. Her er kjennetegn, vanlig våpen, og aldersgrensen for å jakte småvilt selv.
Haren er et typisk småvilt: lange ører, kraftige bakføtter og en rask, hoppende gange. Mange harer skifter til hvit vinterpels. Hare jaktes ofte med hagle, gjerne med en støvende harehund (løs, på drevet halsende hund).
Lirype og fjellrype er fjellets vanligste småvilt, sammen med skogsfugl og en del ender og gjess. Småviltjakt på fugl foregår med hagle, der du holder med foranhold på fugl i flukt.
For å jakte småvilt på egen hånd må du ha fylt 16 år (storvilt krever 18 år). Yngre kan delta i opplæringsjakt under tilsyn av en erfaren jeger. Du kan likevel ta selve jegerprøven fra det året du fyller 14.
Pensumreferanse: 5.2
Fuglejakt omfatter skogsfugl, ryper, ender og gjess. Her er de viktigste å kjenne igjen – og noen typiske kjennetegn.
Storfuglen er den største skogsfuglen. Hannen, tiuren, er stor og mørk med metallglinsende bryst, kraftig nebb og vifteformet hale. Orrfuglen er mindre, og orrhanen kjennes på den lyreformede (todelte) halen. Minst er jerpa.
Stokkanda er vår vanligste and; hannen har grønt hode, gult nebb og hvit halsring. Andre arter kjennes på hodefargen: brunnakke har kastanjebrunt hode med kremgul panne, mens svartand er helsvart med en gul kul ved nebbroten.
Grågåsa er stor og grå med kraftig oransje nebb, og er stamarten til tamgåsa. Kortnebbgåsa er mindre, med kort, mørkt nebb med rosa bånd og rosa bein. Vær nøye med å skille de jaktbare gåseartene fra fredede.
Pensumreferanse: 5.3
Rovvilt er rovpattedyrene. Her er det vanligste jaktbare rovdyret, «de fire store», og de små mårdyrene.
Rødreven er det vanligste jaktbare rovdyret. Den kjennes på den rødbrune pelsen, det spisse trynet og den buskete halen med hvit tipp. Reven hører til hundefamilien og jaktes blant annet på post, lokkejakt og med hund.
«De fire store» rovdyrene er bjørn, ulv, gaupe og jerv. De er fredet og forvaltes med kvotejakt, lisensfelling eller skadefelling etter vedtak. Gaupa er vårt eneste viltlevende kattedyr – kjenn den på de lange øreduskene og den korte, stussede halen.
Av mindre rovdyr finner vi blant annet røyskatt, mår, villmink og grevling. Grevlingen kjennes lett på det svart-hvite stripete ansiktet og den kraftige kroppen, og er mest aktiv om natten. Røyskatten skifter til hvit vinterpels, men beholder den svarte haletippen.
Pensumreferanse: 5.4
De aller fleste artene i Norge er fredet. Her lærer du hva fredning betyr, hvilke grupper som alltid er fredet, og hvordan du vet om en art er lov å jakte.
Hovedregelen er at alt vilt er fredet: det er i utgangspunktet forbudt å jakte eller felle en art uten særskilt tillatelse. Jakt er altså unntaket – som krever at myndighetene aktivt har åpnet for det.
Alle rovfugler og ugler er fredet i Norge. Det samme gjelder de fleste andre arter. Derfor må du være sikker på arten før du skyter – feil kan bety felling av en fredet art, som er et alvorlig lovbrudd.
En art kan bare jaktes hvis det er fastsatt en jakttid (åpnet for jakt) for den, i ditt område. Finnes det ingen jakttid, er arten fredet. Sjekk alltid gjeldende jakttider hos Miljødirektoratet før jakt.
Pensumreferanse: 5.5
Artsbestemmelse er å sikkert kjenne igjen arten FØR du skyter. Her er metoden, regelen ved tvil, og en vanlig forveksling du må mestre.
Bygg artsbestemmelsen på flere kjennetegn samtidig: størrelse, kroppsform, farge og drakt, og arts- og kjønnsspesifikke trekk (gevirform, speil, hodefarge). Bruk gjerne også konteksten – habitat, årstid og atferd. Ett enkelt trekk er sjelden nok.
Er du ikke helt sikker på arten – på grunn av dårlig sikt, avstand eller at dyret er delvis skjult – skal du ikke skyte. Å felle feil eller fredet art er et alvorlig lovbrudd, og et usikkert skudd bryter også med dyrevelferden.
Skogsfuglene forveksles lett. Orrhanen er blåsvart og mellomstor, med en karakteristisk lyreformet (todelt) hale, og finnes ofte på myr og i kantsoner. Tiuren er større, mer brunsvart med vifteformet hale. Se på størrelse, halefasong og habitat.
Pensumreferanse: 5.6
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Artsstatus, bestander og regler for jakt og fredning kan endres. Bruk pensum 5.1–5.6 til artslæring, og sjekk alltid oppdaterte arts- og jaktopplysninger hos myndighetene.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.
