Samling 1 handler om vurderingene som ligger bak god jaktutøvelse. Her får du sammenhengen mellom viltforvaltning, jaktetikk, respekt og dyrevelferd – og ser hvorfor et forsvarlig valg ofte begynner før et skudd i det hele tatt vurderes.
Hvorfor jakter vi, og hvordan henger jakt sammen med forvaltningen av naturen? Denne leksjonen gir deg hele bildet: fra viltet som ressurs til hva som kreves for at nettopp du skal få jakte.
Jakt er høsting av naturen, på linje med fiske og bærplukking. Viltet er en fornybar ressurs: bestanden reproduserer seg hvert år, og så lenge vi ikke høster mer enn den tåler, fornyer den seg på nytt. Derfor kan vi jakte år etter år uten at arten forsvinner – hvis vi gjør det med måte.
Et område har bare mat og plass til et visst antall dyr – det kalles naturens bæreevne. Blir bestanden for stor, øker sult, sykdom og skader på skog, avlinger og i trafikken. Hovedmålet med viltforvaltning er å holde bestandene i balanse med bæreevnen, og jakt er det viktigste verktøyet samfunnet har for å få til det.
Hvor, når og hvordan vi kan jakte er styrt av lover og forskrifter – særlig viltloven og utøvelsesforskriften. Reglene endrer seg i takt med ny kunnskap, bestandstall og hva samfunnet aksepterer. Det som var vanlig før, er ikke nødvendigvis lov i dag. Som jeger har du ansvar for å kjenne og følge de reglene som gjelder nå.
For å jakte i Norge må du først bestå jegerprøven: et obligatorisk kurs på 30 timer fordelt på ni samlinger, og en elektronisk eksamen. Du kan ta jegerprøven det året du fyller 14 år. Etter bestått prøve blir du registrert i Jegerregisteret, og for å jakte må du i tillegg betale jegeravgift for hvert jaktår.
Selv om du kan ta jegerprøven fra du fyller 14, gjelder egne aldersgrenser for å jakte på egen hånd: 16 år for småvilt og 18 år for storvilt. Yngre kan delta i opplæringsjakt under tilsyn av en erfaren jeger. Grensene henger sammen med ansvaret og sikkerheten jakt krever.
Pensumreferanse: 1.1
Lover setter minstekravene, men jaktetikk handler om å gjøre det riktige også når ingen ser deg. Her lærer du hva som kjennetegner en jeger med gode holdninger – fra skuddet faller til dyret er tatt hånd om.
Jaktetikk er reglene for hvordan en jeger bør opptre – utover det loven krever. Kjernen er respekt: for viltet, for naturen og for andre mennesker. God etikk handler om å ta de riktige valgene også når ingen kontrollerer deg, og er det som skiller en god jeger fra en som bare så vidt følger minstekravene.
Et grunnprinsipp er at du bare løsner skudd når du er trygg på et raskt og humant drep. Det krever fri sikt, riktig avstand, en god skuddvinkel og sikker bakgrunn. Er du i tvil – om arten, treffpunktet eller sikkerheten – skal du la være å skyte. Tvilen skal alltid komme dyret til gode.
De fleste skadeskytinger skyldes menneskelig svikt – ikke uflaks. Derfor er den viktigste egenskapen hos en god jeger å kjenne sine egne begrensninger som skytter, og å trene nok til å mestre våpenet. Å avstå fra et usikkert skudd er ikke en svakhet, men et tegn på dyktighet og ansvar.
Respekten stopper ikke når dyret er felt. En etisk jeger behandler det felte viltet med verdighet, sørger for rask og sikker avliving hvis det trengs, og tar vare på kjøttet og ressursene. Viltet skal ikke gå til spille, og skal aldri reduseres til bare et trofé.
Jakt foregår i en natur vi deler med turgåere, grunneiere og andre jegere. Hensynsfull opptreden bevarer tilliten og aksepten jakta er avhengig av. Prinsippet om «fair chase» – rettferdig jakt – betyr at viltet skal ha en reell sjanse, og at jakta utøves sportslig og humant uten urettmessige hjelpemidler.
Pensumreferanse: 1.2
Holdningene dine til viltet preger alt du gjør som jeger – fra hvordan du ser på dyret, til hvordan du opptrer mot andre i naturen. Her er grunnholdningene god jaktutøvelse bygger på.
En god jeger ser på viltet som en fornybar naturressurs som skal høstes med respekt. Dyret har egenverdi – det er ikke bare et middel for trofé eller prestisje. Denne grunnholdningen ligger under alle de andre valgene du tar på jakt: hvordan du vurderer skudd, behandler byttet og opptrer i terrenget.
Retten til å jakte hviler på samfunnets aksept. Når jegere opptrer dårlig, svekkes tilliten til alle jegere – og det kan i verste fall føre til strengere begrensninger for jakta. Dine holdninger påvirker altså hele jaktas framtid, ikke bare din egen dag på post.
Naturen deler vi med turgåere, grunneiere og andre brukere. En jeger med gode holdninger opptrer hensynsfullt og trygt, og sørger for at andre føler seg ivaretatt. Det koster lite, men betyr mye for hvordan jakt blir oppfattet av folk flest.
Pensumreferanse: 1.3
Dyrevelferd er en grunnpilar i jakt: viltet skal ikke påføres unødig lidelse. Her ser vi hvordan prinsippet styrer både skuddet, oppfølgingen og avlivingen.
Det bærende prinsippet er at viltet ikke skal lide unødig. Det betyr blant annet at du ikke tar lange, usikre skudd: jo større sjanse for bom eller dårlig treff, desto større fare for skadeskyting og lidelse. Et forsvarlig skudd er et nært nok, sikkert skudd mot et vitalt område.
Skadeskyter du et dyr, har du plikt til å ettersøke det. Ved jakt på elg, hjort og rådyr må du i tillegg ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Plikten finnes nettopp fordi et påskutt dyr kan lide – målet er å finne og avlive det så raskt som mulig.
God avliving skjer raskt og sikkert. Derfor sikter du mot det store, vitale hjerte-/lungeområdet framfor hodet, som er et lite og bevegelig mål. Trenger et påskutt dyr et fangskudd for å dø raskt, gir du det uten å nøle.
Pensumreferanse: 1.4
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Oversikten gjengir læringsgrunnlaget for pensum 1.1–1.4. Etiske vurderinger må alltid ses sammen med gjeldende regelverk og lokale forhold.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.
