Plikten til å ettersøke
Som jeger har du plikt til å gjøre alt du kan for å finne igjen og avlive vilt du har skadeskutt – også småvilt. Plikten er forankret i hensynet til dyrevelferd: et skadet dyr skal ikke bli gående og lide.
Når et dyr kan være skadet, går ansvaret foran resten av jakta. Samling 8 forklarer hvordan du undersøker skuddstedet, leser sportegn, bruker ettersøkshund og følger opp dyret på en rolig og systematisk måte.
Skadeskyter du et dyr, har du en lovpålagt plikt til å ettersøke det. Her er hva plikten innebærer, og hvordan du opptrer når et ettersøk drar ut.
Som jeger har du plikt til å gjøre alt du kan for å finne igjen og avlive vilt du har skadeskutt – også småvilt. Plikten er forankret i hensynet til dyrevelferd: et skadet dyr skal ikke bli gående og lide.
Undersøk skuddstedet rolig før du starter, og gi gjerne et truffet dyr ro slik at det legger seg, framfor å presse det videre. Godkjent ettersøkshund skal kunne være på plass innen rimelig tid. Du skal ikke skyte på nye dyr før ettersøket av det skadde er avsluttet.
Faller mørket på og det ikke er forsvarlig å fortsette, kan ettersøket utsettes til dagslys neste morgen. Skal kunstig lys brukes, må det varsles (politi, jaktrettshaver og kommune). Finnes ikke et skadet dyr innen utgangen av andre ettersøksdag, overtar kommunen ansvaret.
Pensumreferanse: 8.1
Godkjent ettersøkshund er et krav på storviltjakt og selve nøkkelverktøyet for å finne igjen skadet vilt.
Ettersøkshundens hovedoppgave er å spore opp og finne igjen skadet eller påskutt vilt. Ved jakt på elg, hjort og rådyr må jaktlaget ha tilgang til godkjent ettersøkshund.
For å brukes i offentlig ettersøk må hunden være godkjent (bestått ettersøksprøve) og registrert. Under sporing av skadet hjortevilt føres den vanligvis i band/line, som en bandhund, etter sporet.
Hunden trenger ikke å være fysisk til stede hele tiden under jakta; det holder at en godkjent ettersøkshund kan skaffes innen rimelig tid. Godkjenningskravet sikrer at hunden faktisk er egnet til oppgaven.
Pensumreferanse: 8.2
Å lese spor og skuddtegn forteller deg hvor dyret er truffet og hvordan du skal følge opp. Her er det viktigste.
Dyrets reaksjon i skuddøyeblikket og tegn på skuddstedet gir indikasjon på hvor det er truffet. Skuddtegn kan være vanskelige å lese, så kombiner dyrets reaksjon med sportegn på plassen for en best mulig vurdering.
Lyst, skummende blod tyder på lungeskudd – et godt treff. Et «sårleie» er stedet et påskutt dyr legger seg relativt raskt hvis det får ro. Derfor lønner det seg ofte å gi dyret ro før du starter, framfor å presse det videre.
Ulike arter reagerer ulikt: en vingeskutt fugl fortsetter gjerne i glideflukt, en skadeskutt bever dykker og svømmer vekk under vann, og en skadet rev «går inn» – søker hi eller ur. Slik kunnskap gjør ettersøket mer effektivt.
Pensumreferanse: 8.3
Et påskutt eller fanget dyr skal avlives raskt og humant. Her er hvordan – og hvordan du opptrer ved ettersøk av farlig vilt.
Avliving skal skje slik at dyret ikke påføres unødig lidelse – raskt og sikkert. Et avlivingsskudd (fangskudd) på et liggende, skadet hjortevilt rettes mot hjerte-/lungeregionen eller hode/hals for momentan død.
Trenger et påskutt dyr et fangskudd for å dø raskt, gir du det uten å nøle. Et fangskudd er nettopp et avlivingsskudd på et allerede påskutt dyr. Pistol er ikke tillatt til ettersøk eller avliving.
Et allerede skadet dyr på svøm kan avlives dersom bakgrunnen er trygg (friskt vilt skal du ikke skyte på svøm). Ved ettersøk av skadeskutt bjørn skal jaktlaget bistå den offentlige myndigheten som leder ettersøket – ikke ta saken i egne hender.
Pensumreferanse: 8.4
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Krav til varsling, hund og gjennomføring kan endres. Pensum 8.1–8.4 gir forståelsen; kontroller alltid gjeldende utøvelsesforskrift og myndighetsveiledning.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.