Samling 6 hjelper deg å finne riktig regel og forstå hva den skal beskytte. Du får en strukturert gjennomgang av lovgrunnlaget, jaktutøvelsen, jakttider, fredning og retten til å jakte på et område.
Viltloven er hovedloven for jakt og vilt i Norge. Her er de viktigste prinsippene: hva «vilt» er, hvem som eier viltet, og hva som kreves for å jakte.
Viltloven definerer «vilt» som alle viltlevende landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Vilt i fri tilstand eies av ingen, men grunneier har som hovedregel jaktretten på egen grunn. Et dyr som er lovlig felt under jakt, tilhører jegeren som felte det.
For å jakte må du ha bestått jegerprøven og være registrert i Jegerregisteret, og du må betale jegeravgift for hvert jaktår. Jegeravgiften gjelder jaktåret 1. april–31. mars, ikke kalenderåret. Gyldig jegeravgiftskort skal medbringes og vises fram på forlangende.
Viltloven krever at jakt utøves humant og uten fare for mennesker, husdyr og eiendom. Sammen med naturmangfoldloven – som slår fast at alt vilt er fredet med mindre det er åpnet for jakt – danner dette grunnlaget for alt du gjør som jeger.
Pensumreferanse: 6.1
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst – «utøvelsesforskriften» – gir de praktiske reglene for hvordan jakt faktisk skal foregå. Her er noen av de viktigste.
Mens viltloven gir rammene, finner du de praktiske reglene i utøvelsesforskriften: hvordan du skal opptre, krav til våpen og ammunisjon, bruk av hund, fangst og kravet om at jakt skal utøves humant i praksis.
Kunstig lys er som hovedregel forbudt under jakt, med noen få unntak (bl.a. åtejakt på rødrev med fastmontert lys, ettersøk av påskutt hjortevilt/villsvin, avliving i felle og villsvinjakt). Du kan ikke jakte fra motorkjøretøy eller bruke det til å forfølge vilt.
Ved jakt på elg, hjort og rådyr må du ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Under jakt er det tillatt med maksimalt to skudd i hagla, og halvautomatiske hagler må plomberes til to. Disse kravene står i utøvelsesforskriften.
Pensumreferanse: 6.2
Du kan bare jakte en art når det er åpnet jakttid for den. Her er hvordan jakttider fungerer, hvorfor de fleste ligger om høsten, og hvorfor du alltid må sjekke dem.
For hver jaktbar art er det fastsatt en jakttid – perioden det er lov å jakte. Utenfor jakttida er arten fredet. Jakttidene fastsettes for flere år om gangen (per 2026 seks år) og kan variere mellom områder; de er ikke nødvendigvis like i hele landet.
De fleste artene har jakttid om høsten. Hovedgrunnen er at årets avkom da er vokst opp og klarer seg uten mordyret, slik at jakta ikke etterlater hjelpeløse unger. Yngletida tidligere på året er beskyttet gjennom fredning.
Jakttider kan endres, så du må alltid sjekke de gjeldende tidene for arten og området ditt hos Miljødirektoratet før du jakter. Husk også at jule- og påsketider har egne fredningsdager for en del arter.
Pensumreferanse: 6.3
Fredning er hovedregelen i norsk viltforvaltning. Her er hva fredning innebærer, hva yngletidsfredning er, og hvordan selv fredede arter kan felles i visse tilfeller.
Etter naturmangfoldloven er alt vilt fredet med mindre det er åpnet for jakt. Fredning betyr at det er forbudt å jakte, felle eller skade arten – og at også egg, reir og bo skal skjermes mot unødig ødeleggelse og forstyrring.
Mange arter er fredet i yngletida – perioden de føder eller legger egg og har små unger eller kyllinger. Dette verner dyra når de er mest sårbare, og er grunnen til at jakttidene stort sett ligger utenom yngletida.
Selv fredede arter kan felles i visse tilfeller. Fredet rovvilt – som de fire store – kan felles gjennom kvotejakt, lisensfelling eller skadefelling etter vedtak. I en akutt nødvergesituasjon kan du felle et rovdyr som går til direkte angrep, for eksempel på hunden din eller bufe.
Pensumreferanse: 6.4
Jaktretten følger grunnen. Her er hvem som har jaktretten, hvordan vald og fellingstillatelser henger sammen, og hva forfølgingsretten gir deg.
Som hovedregel har grunneieren eneretten til jakt og fangst på sin egen grunn, og andre må ha tillatelse (jaktkort eller leie) for å jakte der. Du kan likevel ferdes med uladd våpen over annen manns grunn i lovlig ærend – for eksempel for å komme til ditt eget terreng.
For storviltjakt organiseres arealet i vald. Hvor mange fellingstillatelser et godkjent vald får, avgjøres av valdets tellende areal sett opp mot artens fastsatte minsteareal. I statsallmenninger forvaltes småviltjakta av det lokale fjellstyret.
Sårer du storvilt lovlig, og dyret tar seg inn på naboens grunn, har du forfølgingsrett: du kan forfølge, felle og tilegne deg dyret også der. Retten varer ut den dagen det sårede dyret kom inn på annens grunn.
Pensumreferanse: 6.5
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Dette er en pensumforklaring, ikke juridisk rådgivning. Regler og jakttider kan endres; les alltid den gjeldende lovteksten og myndighetenes oppdaterte informasjon før jakt.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.
