Hva postjakt er
På postjakt står eller sitter du på en fast plass og venter på at viltet skal komme innenfor skuddhold – enten på naturlig trekk eller drevet mot deg av drivere eller hund. Mye av storviltjakta foregår nettopp som postjakt.
Ulike jaktformer stiller ulike krav til planlegging, samhandling og sikkerhet. Samling 7 viser hvordan postering, drivjakt, smygjakt, hundebruk og lokkejakt fungerer – og hvilke vurderinger jegeren må gjøre underveis.
Postjakt – å vente på vilt på en fast post – er en av de vanligste jaktformene på storvilt. Her er hvordan du velger post og opptrer trygt på den.
På postjakt står eller sitter du på en fast plass og venter på at viltet skal komme innenfor skuddhold – enten på naturlig trekk eller drevet mot deg av drivere eller hund. Mye av storviltjakta foregår nettopp som postjakt.
Det viktigste ved valg av post er sikkerhet, god oversikt og at posten ligger godt til i forhold til viltets trekkruter. Et jakttårn gir overhøyde, som gjør det lettere å skyte nedover med sikkert kulefang i bakken.
Sitt mest mulig i ro og stille, så du ikke blir oppdaget av viltet som trekker forbi. Avklar med jaktleder hvor de andre postene er og hvilken skuddsektor som gjelder for deg, og bli stående på posten til jaktleder gir beskjed.
Pensumreferanse: 7.1
På drivjakt driver drivere – ofte med hund – viltet mot jegere på post. Her er hvordan det foregår, og de strenge sikkerhetskravene som følger med.
Drivjakt (såtjakt) går ut på at drivere beveger seg gjennom terrenget og driver viltet mot jegere som står på post. Jaktleder tildeler poster og skuddsektorer, og gir signal når såten starter og når den er avsluttet.
Fordi drivere og hunder beveger seg i terrenget mot postene, må du være ekstra påpasselig med skuddretningen. Den viktigste regelen for en postskytter er å alltid vite hvor de andre postene og driverne er – og å ha sikkert kulefang.
Du skal bli stående på tildelt post til jaktleder har gitt signal om at såten er avsluttet – ikke forlate posten for å få bedre vinkel eller følge etter et dyr. Dukker et dyr opp utenfor skuddsektoren din, lar du det passere.
Pensumreferanse: 7.2
Smygjakt er å bevege seg forsiktig og stille innpå viltet. Her er teknikken – og hva som skal til for et trygt skudd til slutt.
På smygjakt beveger jegeren seg sakte og stille gjennom terrenget for å komme innpå viltet på skuddhold. Det er en vanlig jaktform på hjortevilt som rådyr og hjort, og krever tålmodighet og godt feltvett.
Ha alltid vinden mot deg, så viltet ikke kjenner ferten din. Bruk terreng og vegetasjon som dekke, gå med stille, dempede klær i naturfarger, og beveg deg sakte med hyppige stopp – da oppdager du viltet før det oppdager deg.
Selv om du har brukt lang tid på å smyge deg innpå, gjelder de samme kravene til skuddet: sikker artsidentifisering, sikker bakgrunn og et rolig, velplassert skudd. Ikke forhast deg på det siste – det er da feilene skjer.
Pensumreferanse: 7.3
Hund er et viktig hjelpemiddel på jakt – til å finne, drive og apportere vilt, og til ettersøk. Her er de viktigste begrepene og reglene.
Stående fuglehunder finner og «tar stand» på fugl, drivende hunder (løs, på drevet halsende) jager hare og rev mens de halser, og elghunder loser på elg. At hunden «apporterer» vil si at den henter og bærer det felte byttet fram til jegeren.
For løs, på drevet halsende hund på rådyr og hjort er maksimal boghøyde 41 cm. Det er generell båndtvang fra 1. april til 20. august; trening og jakt med løs hund i denne perioden krever særskilt grunnlag, som samtykke fra grunneier der det er tillatt.
Ved jakt på elg, hjort og rådyr må jaktlaget ha tilgang til godkjent ettersøkshund, slik at skadet vilt kan finnes raskt. Hunden trenger ikke være til stede hele tiden – det holder at den kan skaffes innen rimelig tid.
Pensumreferanse: 7.4
Lokkejakt går ut på å trekke viltet innenfor skuddhold ved hjelp av lyd eller lokkefugler. Her er hvordan det gjøres, og på hvilke arter.
Lokkejakt betyr å lokke viltet innenfor skuddhold – med lyd (lokkefløyte) eller med lokkefugler. En «bulvan» er en kunstig lokkefugl som settes ut for å tiltrekke levende fugl.
Det er vanligst å drive lokkejakt på rødrev, der en lokkefløyte etterligner lyden av et byttedyr – for eksempel en skadd hare eller mus – for å lokke reven innpå. På ender og gjess brukes bulvaner, som plasseres naturlig der fuglene pleier å lande.
Lokkefugl og bulvan brukes typisk på kråke, duer, ender, gjess og skarv. Lokkejakt krever tålmodighet og at du sitter skjult og stille, slik at det innkomne viltet ikke oppdager deg før det er på skuddhold.
Pensumreferanse: 7.5
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Oversikten følger pensum 7.1–7.5. Hvilke metoder som er tillatt, avhenger av art, område og gjeldende regler.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.