Samling 2 gir deg språket og sikkerhetsforståelsen du trenger rundt jaktvåpen. Du lærer hvordan rifle og hagle er bygget opp, hva ammunisjonen gjør, og hvilke prinsipper som gjelder for trygg håndtering og oppbevaring.
Rifla er hovedvåpenet på storviltjakt. Her lærer du de viktigste delene, hvilke som er «vitale», og hva som faktisk gjør at rifla kan avfyres.
Ei rifle har en pipe (løp) med riflegang som gir kula rotasjon og presisjon, en låskasse med sluttstykke (bolt) som låser kammeret og fyrer av, en avtrekker, et magasin for patronene og en kolbe som legges mot skulderen. På storviltjakt har rifla som regel et kikkertsikte på toppen.
Som vitale våpendeler regnes pipe, låskasse og sluttstykke – delene som gjør at våpenet kan avfyres. Kikkertsikte og magasin er ikke vitale. Skillet er viktig: ved oppbevaring og transport kan du fjerne en vital del og dermed gjøre våpenet ubrukelig.
Sluttstykket (bolten) tetter kammeret bak patronen, og tennstemplet i det slår an tennhetten slik at skuddet går. Uten sluttstykket kan rifla ikke løsne skudd – derfor er nettopp dette en mye brukt vital del å ta med seg ved oppbevaring.
Pensumreferanse: 2.1
Hagla brukes mest til småvilt og fugl på korte hold. Her er delene – og to begreper du må kunne: trangboring og maks antall skudd.
Hagla har ett eller to løp (over/under = bukkehagle, ved siden av hverandre = sideløpet), et forskjefte (treverket under løpene), en låskasse, avtrekker(e) og en kolbe. Hagla skyter en sverm av små hagl – ikke én kule – og er derfor et utpreget kortholdsvåpen.
Trangboring er en innsnevring i løpets munning som styrer hvor mye haglsvermen sprer seg. Full trangboring samler svermen tettest og gir mer rekkevidde, mens åpen boring sprer mer på korte hold. Du velger trangboring etter avstand og viltart.
Forskjeftet regnes som en vital del på hagla – uten det er våpenet ikke skuddklart, og det kan derfor tas av ved oppbevaring og transport. Under jakt er det tillatt med maksimalt to skudd i hagla; halvautomatiske hagler må plomberes til to.
Pensumreferanse: 2.2
Riktig ammunisjon er avgjørende for en human avliving. Her er forskjellen på kule og hagl, hvorfor ekspanderende kuler brukes på storvilt, og reglene for blyhagl.
På storvilt skal du bruke ekspanderende kuler. De utvider seg («sopper» ut) når de treffer dyret, avgir mer energi og gir rask, human avliving. Helmantlede kuler utvider seg ikke og egner seg ikke til ordinær storviltjakt.
Hagleskudd inneholder mange små hagl. Blyhagl er forbudt i og inntil 100 meter fra våtmark, og fordi avstanden sjelden er sikker, bør du bruke blyfrie hagl (stål eller vismut). Til rådyr og villsvin kan du også bruke fyllingskule (slugs) i hagle.
Salongrifle (.22 LR) har lite anslagsenergi og kan brukes på småvilt opp til harestørrelse, men ikke hare selv. Storvilt krever kraftigere kaliber og ekspanderende kule. Bruk alltid ammunisjon som er godkjent for arten du jakter.
Pensumreferanse: 2.3
Trygg oppbevaring av våpen er strengt regulert. Her er reglene hjemme, under transport, og på hytta.
Våpen skal oppbevares nedlåst i et FG-godkjent våpenskap. «Våpengarderoben» er de inntil åtte våpnene en jeger som fyller vilkårene kan eie uten at politiet vurderer behovet særskilt. Eier du flere, må behovet dokumenteres.
Under transport skal våpenet være tømt for ammunisjon og nedpakket slik at det ikke er lett tilgjengelig. Må du forlate bilen en kort stund, kan våpenet bare bli liggende når det er pakket og skjult, bilen er låst, og en vital del er fjernet.
Du kan ikke lagre våpen over tid i et ubebodd hus eller en hytte – heller ikke i et FG-godkjent skap. Skal du forlate hytta mellom jaktdager, må våpenet, eller minst en vital del av det, være med deg.
Pensumreferanse: 2.4
Våpenloven styrer hvem som kan eie og bruke våpen. Her er det viktigste: erverv, alder og hvilke våpen som er lov på jakt.
For å kjøpe (erverve) et skytevåpen må politiet gi skriftlig ervervstillatelse. Gyldig behov er først og fremst jakt eller konkurranseskyting – ikke personlig beskyttelse. Ervervsdatoen er datoen våpenet ble overtatt av ny eier.
Den generelle minstealderen for å erverve våpen er 18 år. Politiet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fylte 16 år, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.
Hagle, rifle og kombinasjonsvåpen av disse er de lovlige jaktvåpnene i Norge. Helautomatiske våpen og pistol er ikke tillatt til jakt, og jakt med pil og bue er forbudt.
Pensumreferanse: 2.5
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Våpenregler kan bli endret. Bruk denne siden til å forstå pensum 2.1–2.5, men kontroller alltid gjeldende lov og forskrift før du kjøper, oppbevarer eller bruker våpen.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.
