I samling 3 flyttes kunnskapen ut i jaktsituasjonen. Målet er å kunne stoppe opp, vurdere hele skuddsituasjonen og velge det som er sikkert for mennesker og mest mulig humant for viltet.
De fleste jaktulykker kan forhindres med noen få, ufravikelige sikkerhetsregler. Her er de viktigste – om våpenhåndtering, sikkert kulefang og hvem som har ansvaret.
Grunnregelen er at du alltid behandler våpenet som om det er ladd, og aldri peker munningen mot noe du ikke vil treffe. Hold fingeren utenfor avtrekkeren til du faktisk skal skyte, og kontroller alltid selv at våpenet er tomt når du overtar det fra andre.
Du skal aldri løsne skudd uten sikkert kulefang – noe som stopper kula bak dyret. Skyt aldri mot horisont, åpen himmel eller bebyggelse, og aldri på eller over offentlig vei eller jernbane. En riflekule kan gå flere kilometer.
Den som avfyrer skuddet, har alltid ansvaret for at det er trygt – også fra jakttårn eller på post. Vit hvor jaktkameratene er til enhver tid, hold deg innenfor tildelt skuddsektor, og lad først når du er på post, hvis ikke jaktleder har bestemt noe annet.
Pensumreferanse: 3.1
Et velplassert skudd gir rask, human avliving. Her lærer du hvor det vitale treffområdet er, hvorfor du sikter dit, og hvordan dyrets vinkel påvirker siktepunktet.
Det vitale treffområdet på hjortevilt er hjerte-/lungeregionen, like bak framlegget (bogen). Det er et stort organområde som gir rask og sikker avliving. Unngå hode og hals – små, bevegelige mål der bom lett gir grov skadeskyting.
Hvor du sikter, avhenger av vinkelen dyret står i. Står dyret bredside, sikter du rett bak framlegget. Står det skrått mot deg, må du flytte siktepunktet slik at kula går inn mot hjerte/lunge. Du skal aldri skyte hjortevilt rett bakfra.
Også med hagle og på småvilt sikter du mot kroppen og det vitale området – ikke hodet. Med hagle på fugl i flukt holder du med foranhold: et stykke foran fuglen i flygeretningen, slik at haglsvermen og fuglen møtes.
Pensumreferanse: 3.2
Den vanskeligste ferdigheten er å vurdere når du IKKE skal skyte. Her er det som må være på plass før du i det hele tatt løsner et skudd.
Du skal være helt sikker på arten – og ved kvotejakt også kjønn og alder – før du skyter. Er sikten dårlig (tåke, skumring, tett vegetasjon), eller er dyret delvis skjult, skal du la være. Feil her kan bety felling av feil eller fredet dyr.
Skyt aldri på for lange hold. Lange skudd øker faren for bom og skadeskyting, som er en av de vanligste årsakene til feil under jakt. Hold deg innenfor avstanden du faktisk mestrer, og vent på et rolig, fritt skudd.
Skyt aldri mot et dyr som står midt i en flokk – faren for å treffe andre dyr er for stor. Og husk alltid sikkert kulefang: ikke skyt mot vann, speil eller åpne flater uten å vite hvor kula havner.
Pensumreferanse: 3.3
Jakt foregår ofte langt fra hjelp, og da kan grunnleggende førstehjelp være avgjørende. Her er det viktigste å ha med og å kunne.
Ta alltid med et førstehjelpsutstyr tilpasset jaktturen, og ha en plan for hvordan du tilkaller hjelp – telefon og evne til å oppgi posisjon. I ulendt terreng langt fra vei kan det ta lang tid før hjelp når fram.
Kraftige blødninger stanser du med fast, direkte trykk mot såret. Ved nedkjøling (hypotermi) – skjelving og frysninger, etter hvert sløvhet – får du den skadde i ly, isolert fra bakken, og varmer forsiktig. Forebygg ved å holde deg tørr og varm.
Kniv brukes mye på jakt, og kuttskader er vanlige – vær ekstra forsiktig ved vomming og slakting, og rens og dekk til sår. Tenk alltid egen sikkerhet først, så du ikke selv blir den neste som trenger hjelp.
Pensumreferanse: 3.4
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Innholdet følger læringsgrunnlaget for pensum 3.1–3.4. I en virkelig situasjon må sikkerhet og gjeldende regler alltid komme foran ønsket om å avfyre skudd.
Vi samler anonym statistikk for å forbedre appen. Trykk «Godta» for å også tillate statistikk-informasjonskapsler (Google Analytics m.m.). Les mer.
