Hva vomming er
Å «vomme» (vøre ut) et hjortevilt betyr å åpne buken og ta ut innvollene (vom og tarmer). Dette bør gjøres så snart som mulig etter felling, for å slippe ut kroppsvarmen og hindre at kjøttet forringes.
Pensum · samling 9 av 9
Håndtering av felt vilt
God jaktutøvelse fortsetter etter fellingen. Samling 9 viser hvordan du tar vare på felt vilt fra vomming og nedkjøling til transport og vurdering av kjøtt, med respekt for ressursen og mattryggheten.
Pensum 9.1
Vomming
Riktig og rask vomming – uttaking av innvollene – er det første steget i å ta vare på kjøttet. Her er hvordan du gjør det hygienisk.
Forsiktig med tarm og vom
Vær forsiktig så du ikke skjærer hull på tarm og vom – tarminnhold forurenser kjøttet med bakterier. Nyttig utstyr er en skarp kniv, og gjerne hansker av hygieniske hensyn. Jobb rolig og kontrollert.
Stikking og anatomi
Hjortevilt må ikke alltid stikkes, men ved treff utenfor hjerte/lunge bør det stikkes for å tappe blodet. Litt anatomikunnskap hjelper: ytrefileten ligger utvendig langs ryggbeinet, og gjør parteringen enklere senere.
Pensumreferanse: 9.1
Pensum 9.2
Hygiene
God hygiene under slakting og mørning avgjør både kjøttkvaliteten og din egen helse. Her er det viktigste.
Renhet og smittevern
God håndhygiene er viktig ved all behandling av slakt, for å unngå å tilføre kjøttet bakterier. Bruk engangshansker når du håndterer felt hare – det reduserer faren for smitte av harepest (tularemi), som kan smitte til mennesker.
Vær varsom med vann
Vær forsiktig med å skylle slaktet med vann, fordi vann kan tilføre nye bakterier framfor å fjerne dem. Kommer vominnhold på kjøttet, fjerner du det heller sammen med blodet enn å spyle hele slaktet.
Mørning ved riktig temperatur
Som hovedregel anbefales å henge viltkjøtt rundt 40 døgngrader, og beste temperatur for mørning er 4–8 grader. Kjøtt som henger til mørning skal ikke fryse – frysing stanser mørningsprosessen.
Pensumreferanse: 9.2
Pensum 9.3
Transport av vilt
Fra felt til kjøkken skal kjøttet holdes rent, kjølig og luftig. Her er reglene for uttransport av slaktet.
Kjøl ned raskt
Felt vilt bør kjøles ned så raskt som mulig for å hindre bakterievekst og bevare kjøttkvaliteten. Pakk aldri varmt slakt lufttett i plast – det holder på varmen og gir grobunn for bakterier.
Rent, luftig og beskyttet
Under uttransport skal kjøttet holdes rent, luftig og kjølig. Bruk en luftig viltsekk (nettingsekk) for å beskytte slaktet mot fluer og insekter, framfor en tett plastpose som holder på varme og fukt.
Transport på kjøretøy
Slaktet bør transporteres kjølig og rent, uten å bli tilsølt av eksos, drivstoff eller skitt. ATV/terrengkjøretøy kan brukes til uttransport av felt elg og hjort, men bare innenfor motorferdselregelverket og kommunens regler.
Pensumreferanse: 9.3
Pensum 9.4
Kjøttkontroll
Som jeger er du førstelinjekontroll for at viltkjøttet er trygt. Her er hva du ser etter, og når du sier fra.
Inspiser de indre organene
Når du slakter hjortevilt, skal du inspisere de indre organene – de kan vise tegn på sykdom som gjør kjøttet uegnet. De fem «røde» organene (hjerte, lunge, lever, nyrer og milt) skal følge slaktet ved en eventuell kontroll.
Tegn på sykdom
Ser du tydelige sykdomstegn som byller, avmagring eller misfarging, eller kjenner en unaturlig vond lukt på et ferskt slakt, skal du være kritisk til om kjøttet kan brukes – og la være å bruke det ved mistanke.
Si fra ved mistanke
Ved mistanke om sykdom på felt vilt skal du kontakte Mattilsynet eller kommunal viltansvarlig. Skal kjøttet selges eller omsettes, er hele hensikten med kjøttkontroll å sikre at det er trygt å spise – altså mattrygghet.
Pensumreferanse: 9.4
Fra lesing til mestring
Øv på samling 9
Test om du kjenner igjen prinsippene i nye situasjoner. Oppgavene følger de samme undertemaene som du nettopp har lest.
Kilder og oppdatering
Mattrygghet avhenger av art, funn og håndtering. Bruk pensum 9.1–9.4 som grunnlag, og følg alltid oppdatert veiledning fra Mattilsynet ved sykdomsmistanke eller omsetning.
Fordyp deg